I et vindu mot en gammel bakgård
der sola nesten aldri skinner,
fordi høye murblokker stenger solstrålene ute.
Der henger en vakker uro med små perle morsskjell
og speilbiter.
Den beveger seg sakte frem og tilbake
og ønsker dagen velkommen.
Glemt er en bakgård tom og ensom
med en søppeldunk og scooter som eneste selskap.
Fordi det jeg ser. er treet som så vakkert smyger seg tett inntil den røde mursteinen,
og oppover for å fange lyset og de få solstrålene.
De fleste ting skjuler noe vakkert
bare man ønsker å se...
Ønsker dere alle en god dag!
Klem fra
3 kommentarer:
hei,
godt med noe koselig å feste blikket på.... viktig det. overse mindre pene ting, og velge se bare de vakre detaljene...
mye er jo valg her i livet... ikke sant?
ha en fin dag,
klem TOVE
Fint sett og beskrevet og god holdning til livet, dette :)
Vakkert skrevet, Marianne !
Det å ha evnen til å se "det pene" og ikke la seg deppe av en grå bakgård.
De er så fine slike uroer - liker lyden de liker når det kommer ett lite vindpust....
God kreativ helg, ønskes deg:)
Legg inn en kommentar