Søk i denne bloggen

søndag 12. desember 2010

Endelig kom det jeg har ventet på...

3.søndag i advent, det nærmer seg julaften, og jeg som ikke har kommet halvveis en gang i det jeg har planlagt å gjøre.
Det har vært jobbehelg og bursdagsfeiring, og mye annet å tenke på.
Jeg skrev i forrige innlegg at jeg hadde en annen gladnyhet å dele med dere.
I denne uken som kom endelig det jeg har ventet så lenge på..
I midten av oktober var jeg i Oslo, jeg ble nemlig kontaktet av magasinet Det gode liv som ønsket et intervju med meg.
Det var med skjelvende hender jeg åpnet bladet for å lese artikkelen om meg selv.
Men jeg er veldig fornøyd , stolt og veldig glad over å ha fått en artikkel i et så bra magasin som Det gode liv


Mennesker (6-2010)


Det å våge

Hun ville ikke havne i kategorien ”frustrert, godt voksen dame i en utilfredsstillende jobb”, 51 år gamle Marianne Molteberg. Derfor realiserte hun ett av sine store mål, en kreativ utdannelse.

I juni i år kunne hun fullføre en toårs utdannelse i eksponeringsdesign ved Westerdals school of communication i Oslo.

- Mange er redde for å våge å ta nye valg når de er blitt voksne. Kanskje blir de dermed ikke helt lykkelige heller, sier Marianne. – Jeg tror at alle har noe helt genuint i seg, det gjelder bare å hente det frem! Jeg kunne hatt tusen unnskyldninger for ikke å følge mine drømmer, og folk ville forstått hver eneste en av dem. Ingen ville avkreve meg noen videre forklaring. Det kreves mye mer å forklare at jeg faktisk har tatt dette valget, sier Marianne.

Som 17-åring tok Marianne utdannelse som hudpleier, men den har hun aldri brukt til noe. I stedet begynte hun å arbeide i Televerket, der hun trivdes godt. Hun giftet seg tidlig, fikk barn, og flyttet til Sørlandet. Etter hvert fikk hun fire barn og bestemte seg for å være hjemme med dem. Det valget har hun aldri angret på. Men Marianne og mannen ble skilt, og Marianne flyttet til Hurumlandet med barna. Og hun satte seg et stort mål, hun tenkte at det måtte være mulig å ta en ny utdannelse i voksen alder, for hun drømte om å jobbe med noe kreativt. Først måtte hun imidlertid ta videregående utdannelse.

- Jeg hadde ikke lyst til å sitte i et klasserom med 16-åringer. Jeg prøvde å få en ordning slik at jeg kunne lese hjemme, for jeg hadde jo en treåring. Det var ikke helt enkelt å få det til, men det gikk til slutt. Deretter kom jeg i kontakt med en yrkesveileder som anbefalte meg å søke på Westerdals i Oslo. Det gjorde jeg. Man skulle levere fire tegneoppgaver, og hvis de ble godkjent, ble man innkalt til intervju. Jeg ble innkalt, men da jeg kom inn på skolen, må jeg innrømme at jeg rygget litt tilbake da jeg traff de andre elevene – alle sammen på alder med mine barn. Jeg husker at jeg tenkte: La det komme noen som er litt eldre… men det gjorde ikke det…

Neste skritt var å løse noen fellesoppgaver, og jeg tenkte at her var det bare å stå på, skulle jeg ha noen mulighet. Da brevet fra skolen omsider kom, var jeg helt stiv av redsel - forventningene var så enorme! Og da jeg så at jeg hadde kommet inn, ja, det var nesten uvirkelig, det var oppfyllelsen av min store drøm.

Les mer om Marianne i desemberutgaven av Magasinet Det Gode Liv.


Ønsker dere alle en flott ny uke, og til de av dere som ennå er våkne..
en fortsatt fin 3.søndag i advent.
Klem fra

13 kommentarer:

igi sa...

Så gøy!!
Morsomt å fået lite innblikk idin "historie".
Klem fra Igo

Sylke sa...

Så hyggelig å lese om deg :)

Klem Sylke

brudeblogg sa...

Så fantastisk flott! Blir så glad av å lese om flotte, modige, voksne kvinner. Det er så bra at kvinner tør gjøre noe med livet sitt. Og du har jo vist i bloggen din at du er et veldig kreativt menneske. Kjempebra at du viser andre at det går an :)

emblas-kanel sa...

Så artig og spennende å lese om deg. Jeg må kjøpe bladet og lese hele artikkelen. De e ei tøffa!!!!
Klem fra Eva

Hjertedamas blogg sa...

Så spennende:DDD Jeg var 36 da jeg satte meg på skolebenken igjen, og 43 da jeg var ferdig med Vernepleierutdanning, og 45 da jeg var ferdig med to år med etterutdannin psykiatri. Nå ble det av forskjellige årsaker bare noen års jobbing innen dette yrket, men hva som sker i fremtiden, vet jeg ikke. Jeg vet om ei som tok sykepleierutdanning da hun var 60...... Lykke til videre:DDD Klemz

Barbros lille atelier sa...

Oj, så flott! Utrolig gøy og inspirerende å lese! Du er tøff:-)

Og gratulerer så mye med bildet i inspirasjonsguiden! Så artig!

KLem

Tussi sa...

Dette var inspirerende lesning. Det er aldri for sent, selv om det krever både mot og god planlegging!
Jeg ønsker deg lykke til videre, ha ei fin uke :)

gult hus i svingen sa...

wow, så bra at du har tatt dette skrittet:) Artig med artikkel i det gode liv:)
Du er jammen tøff, det skal du ha:) Hva gjør man ikke for å få det gode liv:)?
Jeg er inne i en fase hvor jeg må finne på noe annet enn det jeg gjør:) Inspirerende for meg dette:)
Takk:))))

Klem fra Trine:)

Trollmora sa...

Så flott artikkel! er det mer i bladet eller?
Det er så rart skal jeg si deg, for det er som om jeg kjenner deg.... seriøst... som om jeg har snakket med deg flere ganger. Jeg tror faktis vi må ha møttes ved en anledning eller 7.
Jobbet i Telenor jeg også da, til 2007.... men det er kanskje ikke der? Jeg jobbet oppe i midtnorge...
Nei, huff... det er sååååå rart. Jeg har tenkt det når jeg har sett headderen din også....
Skal tro meg på jeg.... hihi

KKannDesign sa...

Gurimalla så tøft - dette står det respekt av! Jeg skal kjøpe magasinet og lese mer!!

Ha en super mandag!

SmilKKann

Shy B sa...

Så flott! Tøff dame du!

Lykkeliten sa...

Så inspirerende og tøfft!!
Sitter selv å prøver å finne ut hva og hvor jeg vil i livet, så dette var super lesning:)

Ha en super Lucia-mandag:)
Klem♥

Marthe sa...

Fint å lese om deg :-)